I Norge har det ofte vært en vane blant kristne å gjøre Gud og Hans Ord lite - og det har ofte vært en forakt blant mange av det profetiske og Profeten. Men endog sier Guds Ord at Menighetens grunnvoll er bygd på Apostlene og Profetene hvor Kristus er hjørnestenen, Efeserne 2:20.

​

På denne bloggen ønsker jeg dermed å fokusere på Åpenbaringer i Bibelen som har vært ukjent for mange, som bla. Judas brev og 2 Pet. 2 (når var det sist du hørte noen undervise fra det?) hvor forfatterne peker på frafalne kristne i menigheten. Dessuten vil jeg også fokusere på nasjonene, og spesielt deres forhold til Israel - det gjelder da spesielt Norge, som har en alvorlig dom over seg, fordi vi har grovt brutt Guds Åndelig lover ved 1 Mos. 12:2-3. Oslo avtalen ligger som en klam hånd over nasjonen, og vi vet ikke når vreden vil nå nasjonen pga vårt svik og troløshet.

​

Enda så krast Profetene i GT var - så sier endog Jesu, når han får denne forespørselen:

​

"Mester! hvilket bud er det største i loven? Han sa til ham: Du skal elske Herren din Gud av alt ditt hjerte og av all din sjel og av all din hu.  Dette er det største og første bud. Men det er et annet som er like så stort: Du skal elske din neste som dig selv.  På disse to bud hviler hele loven og profetene." Matteus 22:36-40.

​

Hele loven og profetene hviler på Guds kjærlighetsbud. Grunnen til at Profeter kan være tøffe, er når man bryter budene, og lar andre lide - Gud er rettferdig , og når en nasjon lar andre dø, eller komme i sorg, pga grådighet, misunnelse, makt etc. så vil det bygge seg opp til at dommer kan treffe nasjoner.

​

Det er bare å se de nasjonene rundt Israel - som har infelt hat mot Israel i sin religion - det er konstant krig, nød, hungersnød, militærkupp, undertrykkelse etc. Det er det av vi som mennesker som en enhet i en nasjon begår kollektive synder - og får tilbake i samme mål. Så og høste gjelder alle nasjoner - og fordi en dom kan vente på seg, så tror mange at Gud ikke dømmer eller eksisterer. Men en dom vil alltid komme - til slutt:

​

"Fordi dommen over den onde gjerning ikke fullbyrdes straks, derfor svulmer hjertet i menneskenes barn, så de drister seg til å gjøre det som ondt er, fordi synderen hundre ganger gjør det som ondt er, og allikevel lever lenge; dog vet jeg jo at det skal gå gudfryktige vel, fordi de frykter Gud, men at det ikke skal gå den ugudelige vel, og at han lik skyggen ikke skal leve lenge, fordi han ikke frykter Gud." Forkynneren 8:11-13.