Dr Pierre Kory i Senatet 8, desember 2020.
Den virker både forebyggende (i likhet med en vaksine) og som behandling mot Covid-19. Den er ekstremt billig. Den har blitt gitt i 3,7 milliarder doser siden 1970-tallet og har knapt noen bivirkninger.
Likevel har WHO, Det europeiske legemiddelkontoret (EMA), det norske Legemiddelverket og Food and Drug Administration (FDA) i USA klare advarsler mot å bruke ivermectin i behandlingen av Covid-19. Hvorfor har det blitt slik?
I denne spesialrapporten gjennomgår Resett studier, faguttalelser, spillet i kulissene og kampen for (og imot).
Det fremkommer også at en norsk lege på et sykehus på Vestlandet har engasjert seg blant de som jobber i frontlinjen for å få ivermectin inn i det godkjente behandlingsopplegget.
Mens ivermectin ikke er godkjent, har myndighetene hastegodkjent coronavaksiner. Er det en sammenheng?
Allerede i mars og april 2020 var det oppmerksomhet om ivermectin. Resett fikk flere henvendelser fra lesere som hadde fanget det opp. Også Dagens Medisin skrev om det så tidlig som 5. april.
Dagens Medisin henviste også til en australsk studie som viste at «in vitro-forsøk med ivermectin kan ta livet av SARS-CoV-2-viruset i cellekulturer innen 48 timer, og at en enkelt dose med legemidlet kan stoppe virusets vekst i disse cellekulturene.»
Myndigheten i Peru kastet seg raskt rundt ettersom dødstallene steg utover våren og ga leger myndighet til å bruke ivermectin. Deres erfaring skulle vise seg å være et gjennombrudd, forteller Pierry Kory, en lungelege som har stått i stormen i USA.
Photo by Soumyabrata Roy/NurPhoto/Shutterstock
Photo by Soumyabrata Roy/NurPhoto/Shutterstock
I Legemiddelhåndboka står følgende om ivermectin:
«Bredspektret middel mot helminter (mange innvollsmark, kutan larva migrans og onkocerkiasis) og ektoparasitter (skabb og lus). Hemmer parasittens nevrotransmisjon. Ved lokal bruk virker ivermectin på kloridkanaler og har gjennom påvirkning av lipopolysakkarid-indusert produksjon av cytokiner en antiinflammatorisk effekt.»
Det er spesielt i Afrika mot den fryktelige sykdommen elveblindhet at ivermectin har visst sin nytte.
I Store Norske Leksikon står følgende om elveblindhet:
Sykdommen skyldes infeksjon av en orm/mark, Onchocerca volvulus, som overføres av ulike knottarter i slekten Simulium. De voksne ormene ligger i knuter i underhuden på pasientene, hvorfra hunnormens avkom, mikrofilarier, sirkulerer i blod og migrerer til huden og til øynene på pasientene. (…) Knotten som overfører sykdommen holder til ved elver, og i landsbyene i nærheten kan 20–50 prosent av innbyggerne være infisert. Det er vanskelig å drepe den voksne ormen/marken, og medikamentet som dreper selve ormen, suramin, er toksisk. Imidlertid kan mikrofilaria behandles effektivt med medikamentet ivermectin, men fordi mikrofilarier stadig produseres, må behandlingen gjentas med jevne mellomrom.
Et omfattende kontrollprogram, som innebærer at befolkningen i affiserte områder får en dose ivermectin årlig, er etablert i Afrika.»
Ivermectin har altså en kombinert effekt. Den dreper parasitter og den demper betennelse. Begge disse effektene er også noe man har sett mot SARS-CoV-2. Ivermectin har blitt brukt forebyggende for å unngå å bli smittet, og den har blitt brukt (i større doser) for å hjelpe kroppen å bekjempe Covid-19 når man først har blitt syk. Ivermectins støttespillere mener medisinene har vist klare nok fordeler i begge faser (forebyggende og behandlende) og at det derfor er uforståelig, eller i det minste utilgivelig, at den ikke har kommet inn blant de legemidlene som anbefales.
I stedet blir ivermectin (skrives ofte ivermektin på norsk) aktivt advart mot i forebygging og behandling av Covid-19. I et nyhetsbrev publisert 23. mars 2021, skrev Legemiddelverket følgende under overskriften: «Legemiddelverket fraråder bruk av ivermektin til forebygging og behandling av covid-19»
EMA har gått gjennom dokumentasjon fra laboratoriestudier, observasjonsstudier, kliniske studier og metaanalyser. Laboratoriestudier har vist at ivermektin kan hindre formering av SARS-CoV-2, men dette krever mye høyere konsentrasjoner enn det man oppnår ved vanlig bruk av godkjente legemidler med ivermektin.
Resultatene fra kliniske studier varierer. Noen studier viser ingen effekt, mens andre kan tyde på noe effekt. De fleste studiene var små og hadde svakheter, inkludert ulike doseringsregimer og samtidig bruk av andre legemidler.
EMA har derfor konkludert med at tilgjengelige kunnskap foreløpig ikke er tilstrekkelig for å anbefale bruk av ivermektin ved covid-19 – bortsett fra i kliniske studier.
Men hva er det egentlig som står her? Og hva er det basert på?
Det står at laboratorieforsøk viser at ivermectin kan hindre formering av SARS-CoV-2 bare dosene er store nok. Og i tillegg (innrømmes) det at resultatene fra kliniske studier varierer. Fra «ingen effekt» til «noe effekt». Men ingen studier viser altså negativ effekt, så hvorfor ikke da anbefale at ivermectin brukes?
Kan det være på grunn av bivirkninger? Nei. For om bivirkninger står det i Norsk legemiddelhåndbok: «Uvanlige ved engangsdosering. Svimmelhet, hypotensjon, kløe, ryggsmerter.». Det er også i samsvar med de lette bivirkningene som er rapportert av de legene som har tatt det i bruk. For de finnes.
Motstand hos offisielle fagmyndigheter
I flere land har man trosset advarslene fra WHO, EMA, FDA og Legemiddelverket og tatt i bruk ivermectin mot Covid-19. Først ute var Peru. Men av de meste kjente er Sør-Afrika, India samt Mexico og Zimbabwe. I tillegg har to europeiske land gått sin egen vei og lagt til ivermektin på listen over godkjente og anbefalte medisiner mot Covid-19.
Den første var EU-landet Slovakia, som la til ivermectin både som forebyggende og behandlende legemiddel 23. januar 2021. Den slovakiske helseministeren opplyste da at medisinen allerede hadde vært i bruk i seks måneder som lindrende behandling (compassionate use). Også Tsjekkia har godkjent og anbefalt ivermectin.
Myndighetene i Slovakia henviste samtidig til gruppen Front Line COVID-19 Critical Care Alliance (FLCCC) som har dedikert seg til å få inn ivermectin i «Prevention & Treatment Protocols for COVID-19», altså i forebygging og behandling.
I samtlige land har innleggelser og dødsfall stupt etter at man tok i bruk ivermectin. Statistikk for Peru, Mexico, India, Paraguay, Argentina og Brasil finnes i denne rapporten.
De to mest sentrale personene i FLCCC er intensivlegen Pierre Kory og professor med spesialisering i akuttmedisin Paul E. Marik. Han er ansatt ved Eastern Virginia Medical School i USA. Begge var helt i front av å forstå covid-19s sykdomsforløp og var de første som la blodfortynnende medisiner og stereoider i protokollen for behandling. Deres behandling med disse medisinene er nå standard, også i anbefalingene fra WHO.
Kory forteller at det var på høsten, nærmere bestemt i oktober at de fikk øynene opp for at ivermectin virket. Da hadde erfaringene fra Peru blitt systematisert og rapportert, og de viste en signifikant nedgang i dødelighet.
FLCC kom ut med en rapport i november 2020 der de presenterte funnene sine og en gjennomgang av de foreløpige dataene på så vel forebygging som behandling av Covid-19. Rapportem finnes her: Review of the Emerging Evidence Demonstrating the Efficacy of Ivermectin in the Prophylaxis and Treatment of COVID-19
Kory forteller at de trodde fagmiljøet raskt ville finne dette overbevisende og gitt den kritiske situasjonen ta i bruk ivermectin. Men han tok feil.
Med i FLCCC finner vi også den norske overlegen Eivind Hustad Vinjevoll, som jobber ved Volda sykehus. Han har tidligere gjort seg bemerket med utradisjonell behandling med en billig cocktail av C-vitamin og kortison i møte med pasienter med kritisk blodforgiftning – på legespråket kalt septisk sjokk. Også i den behandlingen har Vinjevoll jobbet med professor Paul E. Marik.
Pierry Kory gjorde seg bemerket da han i en høring i Senatet 8. desember kritiserte amerikanske myndigheter for å ignorerer funnene som var gjort i studier over de foregående månedene på effekten av ivermectin. Han mente det var en skandale at medisinene ikke var del av behandlingsopplegget allerede. Ivermectin er billig og kan tas i bruk og komplementere vaksinering, sa Kory.
Gruppens funn var presentert i dette dokumentet.
Kory beskrev videre at ivermectin allerede var i bruk hos en betydelig andel av befolkningen i det sørlige Afrika mot andre typer parasitter, og disse landenes lave utbredelse og dødelighet fra Covid-19 kunne forklares ut fra det.
Ivermectin skulle også ha en forebyggende effekt og hindre smitte. De som var smittet fikk i løpet av 48 timer en betydelig reduksjon i virusmengden i kroppen, og dette reduserte både smitte og alvorlighet av sykdomsforløpet.
Korys vitnemål gikk viralt på sosiale medier og ble sett 8 millioner ganger på YouTube. Resett lagde også en artikkel om det og linket inn Korys vitnemål. Men så besluttet YouTube å slette hele vitnemålet under henvisning til sine retningslinjer mot «desinfomasjon om Covid-19».
Trykker man på lenken nå, kommer det opp at videoen ikke lenger er tilgjengelig. Men vitnemålet hans kan fortsatt sees på FLCCCs hjemmesider.
Korys vitnemål og det faktum at ivermectin ble brukt av leger i fronten av Covid-19 kampen i en rekke land skapte et press mot Verdens helseorganisasjon (WHO) samt mot EMA, FDA og vestlige land. Hvorfor ble ikke ivermectin tatt i bruk? Og innen Korys vitnemål hadde det nesten gått ett år siden det første tilfellet av Covid-19 og 11 måneder siden kinesiske myndigheter igangsatte drakoniske tiltak i Wuhan i januar 2020.
Men snarere enn å igangsette og finansiere undersøkelser om effekten av ivermectin, gjorde WHO en gjennomgang. Som de beskrev det i sin uttalelse av 31. mars 2021 ble en «guideline development group» nedsatt som «respons på den internasjonale oppmerksomheten om ivermectin som en potensiell behandling mot Covid-19.»
De skriver at denne gruppen hadde gjennomgått 16 randomiserte kontrollforsøk (med totalt 2407 pasienter). Fra dette fant de at evnen til å redusere dødelighet fantes med bare «veldig lav sikkerhet» på grunn av de små dataene og de «metodologiske begrensningene» ved forsøkene. Fra dette konkluderte de med å ikke anbefale ivermectin mot Covid-19, men bare i kliniske forsøk.
WHO skrev samtidig at de overhodet ikke hadde undersøkt om ivermectin kunne ha en forbyggende effekt. Det europeiske legemiddelkontoret (EMA) produserte samme konklusjon som WHO, den 22. mars. Og fra EMAs konklusjon følger også Legemiddelverket i Norge. USAs legemiddelkontor (FDA) kom med enda sterkere advarsler mot ivermectin. Deres overskrift fra en melding 5. mars 2021 lød som følger: Why You Should Not Use Ivermectin to Treat og Prevent COVID-19. I deres artikkel forsøker man å skremme med at folk har forsøkt å ta ivermectin ment for hester og andre dyr og at dette er svært farlig.
Ivermectin ble altså ikke anbefalt av noen av de angivelige autoritene, men i den praktiske verden har bruken bare økt de siste månedene. Flere delstater i India bruker den, bruken har økt i hardt rammede Sør-Afrika, Zimbabwe, Mexico, Paraguay, Brasil, Slovakia, Tsjekkia og andre steder. Men hvorfor?
FLCCC mener EMA og WHO bevisst har oversett store mengder forsøk som er gjort med ivermectin og at det er en utilgivelig måte å overse en faktisk virkningsfull medisin. Legene i FLCCC gikk 12. mai ut med en artikkel som de kalte «FLCCC Alliance Statement on the Irregular Actions of Public Health Agencies and the Widespread Disinformation Campaign Against Ivermectin»
De omtaler det altså som en «utbredt desinformasjonskampanje mot ivermectin». Som de skriver i innledningen:
«Erkjennelse om ivermectins effektivitet og legenes bruk av den verden over for å suksessfullt behandle COVID-19 har vokst eksponentielt de siste månedene. Men merkelig nok, selv om data fra kliniske studier og vellykkede behandlinger med ivermectin fortsetter å øke, har også kritikken og de direkte anbefalingene mot bruk av ivermectin av de aller fleste, men ikke alle, av folkehelsebyråene i Nord-Amerika og Europa tiltatt i styrke.»
De argumenterer blant annet med at EMA og WHO har valgt bort en rekke relevante studier for å kunne komme til det resultat at det er for få studier og at de dermed ikke kan trekke konklusjoner fra dem. De skriver at the WHO-panelet hadde en «forutinntatt, ikke-vitenskapelig målsetting, som er å anbefale mot ivermectin.»
Hvorfor?
Men hva kan så grunnen være til denne forutinntatte holdningen? Basert på det representanter for FLCCC og et utvalg andre personer med lege-, biologisk og immunologisk erfaring mener, fremstår det for Resett å være to hovedhypoteser som legges frem:
Det ene er at ivermectin har gått over patentdatoen og kan produseres uten lisens av hvem som helst. Dr John Campbell har estimert kostnaden per dose til bare noe øre og sier indiske selskaper er eksperter på slik masseproduksjon. Så selv Merck, som opprinnelig hadde lisens og enerett, har ikke lenger insentiv til å fremme ivermectin i behandlingen av Covid-19 fordi de er et gigantselskap med vaksineinteresser og interesse i bruken av andre, dyrere legemidler.
Og påfallende nok var Merck ute allerede 4. februar 2021 med tre avvisende konklusjoner om sin egen medisins nytte for Covid-19. De påstod følgende at det var «intet vitenskapelig grunnlag for en potensielt terapeutisk effekt mot Covid-19 fra førkliniske studier» eller fra kliniske erfaringer. I tillegg skrev de at det var en «bekymringsfull mangel på data om sikkerhet i majoriteten av studiene.»
Men hvorfor dømme sin egen medisin nord og ned?
Biologen og den kjent samfunnsdebattanten Bret Weinstein og hans partner Heather Heying har direkte sagt at deres mistanke går mot den potensielle effekten en anerkjennelse av ivermection som virkningsfull forebyggende og behandlende medisin ville hatt på muligheten til FDA (samt EMA og WHO) til å godkjenne coronavaksinene under «unntaksbestemmelse» (Emergency Authorisation Use). For slik godkjennelse, som er det som er gitt for Pfizer, Moderna og de andre vaksinene som ble hastegodkjent er avhengig av en bestemmelse i unntaksbestemmelse som sier at slikt bare kan gis «hvis det ikke finnes noen alternativer».
Og ivermectin kan nettopp være dette alternativet, som ville stukket kjepper i hjulene for å legitimere hastegodkjennelse av coronavaksinene.
Som de sier i dette klippet. De store legemiddelselskapene tjener enorme summer på den verdensomspennende vaksineringen som nå foregår, og hvis billige ivermectin kan gjøre en nesten like god jobb i å forebygge smitten, og kraftig redusere dødeligheten, hvorfor ikke bruke den? Og effekten av ivermectin har vært betydelig og er etter deres mening dokumentert.
Det er dermed en kynisk konspirasjon som Weinstein, Dr Campbell og de mange legene i FLCCC hevder verdens befolkning utsettes for og at det skjer i en samarbeid mellom myndighetens fagorganer i vestlige land og Big Pharma (den store legemiddelindustrien).
Og med tanke på det som skjer i verden, og at de legene som er i fronten, faktisk etter mange måneders erfaring med forebygging og behandling fortsetter å bruke ivermectin og at bruken sprer seg, tyder på at noe er galt fatt. Om ikke annet er det en alvorlig utfordring for helsemyndighetenes troverdighet.
Steinar Madsen i Legemiddelverket. Foto: Stian Lysberg Solum / NTB
For som Bret Weinstein og Hether Heying sier, er det på ingen måte sikkert det som skjer rundt vaksinene. De er nødgodkjent, og det har skjedd fordi man ikke har kunnet sjekke langtidsvirkningene av vaksinene. Heying kaller det et sted «kriminelt» det som foregår.
Resett har stilt spørsmål til Legemiddelverket, ved medisinsk fagdirektør Steinar Madsen, om deres syn på ivermectin. Til tross for gjentatte purringer har ikke Legemiddelverket besvart våre henvendelser. Spørsmålene vi har stilt, er som følger:
Hei,
Resett jobber med en lengre artikkel om ivermectin (ivermektin) i forebygging og behandling av SARS-CoV-2 smitte og Covid-19. Vi er naturligvis kjent med Legemiddelverkets erklæring fra 23. mars om at bruken frarådes. Dere henviser til EMAs likelydende beslutning.
Som dere sikkert er kjent med brukes ivermectin likevel av leger i mange land, ikke minst i India, Sør-Afrika, Zimbabwe, i Sør-Amerika for å nevne noen. EU-landene Slovakia og Tsjekkia har også godkjent og anbefalt ivermectin mot Covid-19. Samtidig er Front Line COVID-19 Critical Care Alliance (FLCCC) svært aktive i å anbefale bruken, og disse legene benytter ivermectin i USA.
Kritikken fra FLCCC er til dels alvorlig og de beskylder EMA, WHO og FDA for å være forutinntatt og ha inkludert et unødvendig smalt antall studier i sine gjennomganger for å kunne trekke den konklusjon at det ikke er hold for å anbefale ivermectin utover i kliniske studier.
Andre har påpekt at ivermectin er utenfor patent og ekstremt billig slik at de store legemiddelselskapene ikke har insentiver til å få det godkjent. Det er også bare disse selskapene som har ressursene til å gjennomføre de kontrollstudiene som skal til for at EMA og andre gir dem godkjentstempel.
I tillegg blir det hevdet at hvis ivermectin hadde anerkjent som virkningsfullt, ville det kunnet hindre nødgodkjenning av coronavaskinene.
Resett har følgende spørsmål i sakens anledning:
– Er Legemiddelverket kjent med den utstrakte bruken av ivermectin mot Covid-19?
– Er Legemiddelverket fornøyd med de gjennomganger som EMA og WHO har gjort eller er det aktuelt å gjøre egne, norske vurderinger slik Slovakia og Tsjekkia har gjort?
– Er det noen som helst grunn til å være på vakt mot uheldig innflytelse fra kommersielle aktører som har en interesse av å holde et virksomt og billig legemiddel unna autorisasjon?
– Er Legemiddelverket kjent med om noen norske leger har foreskrevet ivermectin til bruk mot Covid-19?
Kom gjerne også med utfyllende svar av relevans som vi ikke har stilt konkrete spørsmål om her
På forhånd takk.
Svarene har altså totalt uteblitt
Under kan dere se utvalgte intervjuer og kommentarer om ivermectin som inntil videre fortsatt er tilgjengelig på YouTube.