Når man ser ting på overflaten, så kan ting virke fint, vakkert og attraktivt. Men når man begynner å gå ting etter sømmene - så kan man mer og mer se ondskap, stygghet og onde baktanker. For å forstå hvorfor ting er feil - så må man alltid gå ned til dens usynlige åndelige røtter. Bibelen advarer mye mot Babel - og titter man nøye på røttene til den katolske kirken - så åndelig sett - vil jeg kalle den Babel. Leser man Skriften - som teks. beskrivelsen av de 4 dyrene i Daniels bok - senere så avslører han deres stygge natur, de såkalte åndelige røttene. Både Babylon, Persia, Grekenland og sist Islam - hadde en fryktelig system - som var gudsfornektende. Og disse åndelige røttene - oppstår til alle tider - med nye bekledninger, navn og ytre måter å være på. Mens grunnvollene er den samme. Og det samme er det også med den katolske kirken. Har da oversatt denne artikkelen til norsk:
Bildet av kvinnen [Maria] med barnet ble tilbedt lenge før Kristus
(av og med Sten Nilsson, svigerfar til Ulf Ekman - nå en hengiven katolikk og frafallen)
Den okkulte enhet
Når folk hadde adoptert denne religionen, var de ikke lenger babylonerne, assyrerne og egypterne, Semiramis var folkets forbilde på utemmet begjær og tøylesløshet, og hun ble tilbedt som "Rea, mor til gudene". Prostitusjon var obligatorisk i denne religionen. Semiramis skapte Babylon om til avgudsdyrkelsens og begjærets hovedstad.
men de var medlemmer av et nytt brorskap, hvor pavens ord var ugjendrivelige. Folks religiøse tilbedelse gjaldt den suverene "far", "Himmelens dronning" og hennes sønn. De to sistnevnte var faktisk de eneste som var gjenstand for deres tilbedelse. Det ble proklamert at den suverene "Far" ikke blandet seg i de dødelige menneskers virksomhet.
I Nimrods dager spredde denne kulten seg og hadde stor makt blant menneskene, før forvirring av sråket spredte folkene på jorden. Dette forklarer hvorfor religioner i alle hedenske land, tradisjoner og skikker er lik de som var i Babylon. Dette babylonske systemet av religion antas å ha kommet fra de falne englene og demoner. Målet ved dette religiøse systemet var å få makt over alle folkene i verden. Nimrod var Satans første forsøk på å reise opp en universell hersker, som gjennom han, kunne ha absolutt kontroll over alle mennesker. Dette mislyktes ikke bare på grunn av språkbarrieren, men også fordi Gud har sørget for at en gren av Sems familie bosatte seg i samme land. Og snart ville det være en mann fra utkanten av Babylon som het Abram, som ble Ur-far til det folket som vil motta Guds løfte om kvinnens Sæd (Oa: 1 Mos. 3:15, om kvinnens ætt). Selv da folkene ble spredt over jorden, Babylon fortsatte å være "Satans bolig", inntil byen ble hærtatt av den store Xerxes 1, år 487 f.Kr..
Utvist fra Babylon
Det babylonske presteskapet ble deretter tvunget til å forlate Babylon. De flyttet til Aristoteles, som ble deres hovedkvarter i en liten tid. Deretter, når Attalus, paven og kongen av Pergamon (Oa. Se min undervisning om Pergamons alter), døde i år 133 f.Kr., testamenterte han den babylonske hovedansvaret til Roma.
Når etruskerne (Oa: En av det opprinnelige folket i Italia) kom til Italia fra Lydia, et sted i nærheten av Pergamon (Oa: Dagens Tyrkia), tok disse med seg den babylonske Mysteri religionen og dens ritualer. De satte en pave over sitt presteskap med makt over deres liv og død. Senere, aksepterte Roma denne paven som sin sivile regent. Julius Cæsar ble gjort til den øverste suverende øversteprest etruskiske babylonske ordenen og dermed ble dermed arving til de rettigheter og titler, som Attalus hadde testamentert til Roma. På denne måten ble den første romerske keiser leder av det babylonske presteskapet, og Roma var Babylons etterfølger, med Pergamon som sete for kulten.
I 218 e.Kr. valgte den romerske hæren en mann til keiser, som var yppersteprest i den egyptiske grenen av Babylonismen. Kort tid etterpå utnevnte romerne ham til pave, og dermed fikk de to vestlige delene av det babylonske apostolatet sitt sete i de romerske keiserne, som beholdt dette embetet til år 376 e.Kr. da keiser Gratian, fordi han var en ivrig kristen, nektet å inneha dette embedet fordi han innså at Babylonismen i natur var hedensk. Etter en periode med forvirring, ble det valgt en erstatter i embedet. Det ble Demasus, biskop for den kristne kirken i Roma, som ble valgt til embedet. Han hadde vært biskop i tolv år, ettersom han ble valgt til embedet under innflytelse av munkene i "Mount Carmel", en institusjon som tilhører den babylonske religionen, som opprinnelig ble grunnlagt av dronning Jesabels prester.
Okkultisme og kirken foren dere!
Dermed i år 378 e.Kr., så ble det babylonske religiøse systemet en del av den kristne kirke. Dette fordi biskopen av Roma, som senere ble leder for den organiserte kirken, var allerede yppersteprest i den babylonske ordenen. All undervisning fra det hedenske Babylon og Roma ble etter hvert opptatt i den kristne religions organisasjonen. Kort tid etter at Demasus ble pave, begynte Babylons ritualer å komme frem. Den romerske kirkens gudsdyrkelse ble Babylonsk, og under hans tid ble de hedenske templene restaurert og pyntet på, og ritualene ble bekreftet.
På grunn av alt dette fikk det korrupte religionssytemet, symbolisert ved en kvinne med et gullbeger i sin hånd, noe som forgifter alle nasjoner med sitt horeliv, av Gud navnet: "Babylon, den store, mor til skjøgene og til stygghetene på jorden" (Åp. 17:5).
Når kirken i Rom hadde vært en del av den uhellige union med den babylonske Mysterie religion og kalte seg den generelle, / katolske / Kirke, begynte de virkelig mørke middelalder, hvor det åndelig mørket fortsatt henger over mange institusjonelle kirker med menigheter omringet av vegger, tilsvarende de som Nimrod reiste for å beskytte sine byer fra fiendtlige angrep.
Det skjer igjen!I det åndelige halvmørket begynner man i vår tid å rope til den katolske kirke med et forespørsel om en "samtale", som betyr et ønske om å kunne tilnærme seg hverandre. Hva betyr dette for den frie evangeliske kirke? Det er ikke vanskelig å forstå. Den evangelisk menighet bekjennelse er at Jesus Kristus er Herre. Men den katolske kirken dyrker Himmeldronningen, men under det beskyttende navnet Maria, Guds mor. Bildet av kvinnen med barnet ble tilbedt lenge før Kristus.
Den opprinnelige moren var Semiramis, Nimrods dronning, som var mønsteretbildet for den tøylesløse skjøgen. Hun ble identifisert med Venus, urenhetens mor. Den samme kvinnen med barnet og begeret tilbads praktisk talt over hele verden under forskjellige navn. I Egypt tilba mor og barn under nevnte Isis og Osiris; i India Isi og Iswara; i Øst-Asia Sybele og Deoris; i hedenske Roma, Fortuna og Jupiter; Hellas Ceres eller Irene med Platus i armene. Shing Moo, Kinas åndelige mor, er også representert med et barn i armene.
Hvor fikk disse nasjonene denne felles urmoder om ikke nettopp fra Babylon? Tilbedelsen av Maria som Guds Mor og med en gutt på hans kne, har sin opprinnelse fra Babylon. I Bibelen finnes det ikke spor av en slik tilbedelse. Listen over vranglæren i den kirken, som forener seg med den babylonske mysterie religionen, kan gjøres så lang som helst. Vi vil bare nevne noen dogmer, som ulike paver introduserte til minne om seg selv.
De eldste, ubibelske læren er bønner til de døde og korsets tegn - et tegn som ikke har noe med Kristi kors å gjøre, uten er bokstaven T i den mystiske "Tau" i den babylonske kulten.
Tilbedelsen av Maria, Jesu mor, og bruken av tittelen Guds Mor begynte i 381 e.Kr. og ble et annerkjent dogme på kirkemøtet i Efesus i år 431 e.Kr.
Presteklær og kapper ble innført på 500-tallet.
Læren om skjærsilden ble vedtatt i 593, da Gregor den store var pave.
Bønner til Maria begynte 600 år etter Kristus.
Pave Tittelen har en hedensk opprinnelse og ble først gitt til biskopen av Roma i år 600.
Tilbedelse av korset, bilder og relikvier ble autorisert i 787.
Kanonisering av døde mennesker begynte med pave Johannes XV i 995.
Sølibat for prestene ble lov i år 1079, da pave Boniface var pave.
Nattverd-dogmen at brødet under messen ble forvandlet til Kristi fysiske kroppen for å bli spist levende, ble godkjent av pave Innocent III i 1215. Den lever av nattverd brød var noe som paven Honoratius funnet å innføre Kirken i 1220. Den katolske kirke tilbad dermed en Gud, som var gjort i et bakeri!
Bibelen ble forbudt å bli lest av legfolk og forbudt på kirkemøtet i Toledo i 1229
Læren om skjærsilden ble proklamert som kirkens trosbekjennelse på kirkemøtet i Firenze i 1439
Pavens ufeilbarlighet ble proklamert som dogme i 1870 av Pius IX. Og så sent som i 1931, Pius XI bekreftet at læren om at Maria er Guds Mor.
Hvilke religiøse dårskap skal bli proklamert neste gang? Kanskje at den svenske kirken og frikirkene, som nå søker "samtale" skal få pavens tilgivelse for å ha latt seg bli implantert i det falske oliventreet?
Jeg leste at Kirkenes Verdensråd ville ha - eller har allerede hatt - samtaler med representanter for islam. Ja, men sikkert nærmer vi oss de siste tiden? Da skal ordet i Åpenbaringen 17: 1-2 bli oppfylt.
"Og en av de syv engler som hadde de syv skåler, kom og talte med mig og sa: Kom, jeg vil vise dig dommen over den store skjøge, som sitter over de mange vann, som kongene på jorden drev hor med, og de som bor på jorden, blev drukne av hennes horelevnets vin. "
Men det er noen trøst at en av den katolske kirkes store kardinaler, Newman, i sin bok The Development of Christian Religion erkjente at «Templer, røkelse, oljelamper, offer for familiens døde, hellig vann, helgen og prosesjoner, velsignelser av plasser, prestlige kapper, innsettelser av den åndelige adelen av prester, munker og nonner, bilde tilbedelse - alt har hedensk opprinnelse "(se side 359).
Sten Nilsson i den katolske kirke og den Røtter
Guds pakt sevenfold av Sten Nilsson utstedt på Livets Ord forlaget.
コメント