Artikkelen er hentet her - og oversatt til norsk, der det har vært behov for det.
En av verdens fremmeste islam-kjennere, Raymond Ibrahim, har dykket ned i historien og har funnet en forklaring, nemlig at folkene øst- og sydøst for Tyskland har dårlige erfaringer med muhamedansk herredømme.
I 1438 beskrev en kristen øyevitne konsekvensene: Overalt, hvor de hellige krigere dro frem, lagde de et fjell av kristne hoder (Oa: de hogde av hodet og samlet det i en haug - halshugging er en spesialitet innen Islam).
I Ungarn blev 300.000 tatt som slaver på noen få dager.
Fra Litauen forteller en øyevitne i 1630, hvordan Muhameds krigere kastrerte mennene og skar deres ører og neser av.
Barn gikk for småpenger på de muslimske slavemarkedene.
Ibrahim er så vennlig å sitere en artikkel fra 2015, som jeg var medforfatter til, og som dokumenterte, at antall svenske voldtekter har vokst med 1.472 prosent, siden riksdagen enstemmig beslutt å gjøre Sverige multikulturelt.
Lars Hedegaard
Leksjoner fra fortiden: Hvorfor østeuropeiske nasjoner avviser muslimske innvandrere
Raymond Ibrahim
(Redaktørens notat: Alle sitater og historiske fakta som fremgår av den følgende artikkelen er dokumentert i forfatterens nye bok, Sword og Scimitar (Sverd og Halvmåne Sverd):Fourteen Centuries of War between Islam and the West (14 århundre med krig mellom Islam og Vesten).
Hva er den sterke forskjellen mellom hvordan vestlige og østeuropeiske nasjoner reagerer på muslimske innvandrere? Den førstnevnte - inkludert Storbritannia, Tyskland og Skandinavia - har vært imøtekommende, mens sistnevnte - inkludert Polen, Ungarn og Tsjekkoslovakia - har ikke hatt det, og det er ganske voldsomt.
Svaret, som kan overraske noen, dreier seg om bevissthet om regional historie: Østeuropeiske nasjoner har en lang og intim historie med islam, og dermed forstår religionen bedre enn vesteuropeiske nasjoner.
Tenk på den ungarske statsministeren Victor Orbáns logikk for å avvise muslimske innvandrere:
De som kommer, er blitt oppvokst i en annen religion, og representerer en radikal annen kultur. De fleste er ikke kristne, men muslimer. Dette er et viktig spørsmål, fordi Europa og europeisk identitet er forankret i kristendommen. ... Vi vil ikke kritisere Frankrike, Belgia, noe annet land, men vi tror alle land har rett til å bestemme om de vil ha et stort antall muslimer i deres land. Hvis de vil leve sammen med dem, kan de. Vi vil ikke, og jeg tror vi har rett til å bestemme at vi ikke vil ha et stort antall muslimske folk i vårt land. Vi liker ikke konsekvensene av å ha et stort antall muslimske samfunn som vi ser i andre land, og jeg ser ingen grunn til at noen andre tvinger oss til å skape måter å leve sammen i Ungarn som vi ikke vil se ...
Statsministeren fortsatte å minnes historien:
Jeg må si at når det gjelder å leve sammen med muslimske samfunn, er vi de eneste som har erfaring, fordi vi fikk muligheten til å gå gjennom den erfaringen i 150 år.
Orbán refererte til islams erobring og okkupasjon av Ungarn fra 1541 til 1699. Da forfølgelse og terrorisme var voldsom.
Så var heller ikke Ungarn alene. Muslimer erobret, okkuperte og terroriserte det meste av Sørøst-Europa - ofte på måter som gjør IS-grusomhetene tamme.
I 1354 krysset osmannene - som var mer overgitt til jihadprinsippene enn noen av deres muslimske forgjengere - først å krysse Dardanellene og etablert fotfeste i Øst-Europa. Umiddelbart, "her var det kirker som han [Suleiman, sønn av Sultan Orhan] ødela eller omgjorde dem til moskeer", skriver en osmannisk krøniker: "Hvor det var klokker, brøt Suleiman dem istykker og kastet dem i ilden. Så i stedet for klokkene var det nå muezziner (folk som ropte inn til Muslimsk bønn). "
For lenge siden ble Balkan erobret i navnet på Jihad. De grusomhetene som er begått før, under og etter disse erobringen er godt dokumentert.
For eksempel, skrevet rundt 1438, Bartolomeo de Giano fremhevet den "ulykkefulle og beklagelige slaktingen som vi ser i disse dager." Overalt jihadistene erobret områder, ble det laget "store fjell med [kristne] hoder":
Det var en stor mengde kropper som var ødelagt, delvis råtnet, delvis fortært av hunder, at det virket usannsynelig for alle som ikke hadde sett det med egne øyne.
Overlevende ble enten slaver for å «tjene sine mestere» med ugudelige og skitne fornøyelser »og / eller tvunget til å bli« Saracens [Muslimer] som senere vil være fiender mot de kristne. "`Fra Ungarn, 300 000 ble slaver` og kjørt vekk bare på noen dager"; Fra Serbia og Transylvania ble 100.000 transporter bort. "Den massive slaveriet av den slaviske befolkningen i denne perioden ga opphav til vårt ord" slave ", sier en historiker. "I Bartolomeos tid, å være en slave, så var man Slavisk."
Unge og gamle overalt ble sett bli "ledet bort i jernføtter bundet fast til hestens rygg", fortsetter Bartolomeo:
Kvinner og barn ble ledet bort av hunder uten barmhjertighet eller medynk. Hvis en av dem sakket farten, kunne ikke gå videre på grunn av tørst eller smerte, O Gode Jesus! hun avsluttet livet umiddelbart i tortur, kuttet i 2 deler.
Adrianops slavemarked, da den osmanske sultanens hovedstad, var så oversvømt med menneskelig `kjøtt`, at barn ble solgt for småpenger, "en meget vakker slavekvinne ble utvekslet for et par støvler, og fire serbiske slaver ble solgt for en hest. ”
På samme måte er osmannens sjefmuslimske allierte, den tatariske khanaten å Krim - beskrevet av kristne som den "hedenske giganten som mater vårt blod" - forslavet og solgte oss "som sauer", som var rundt tre millioner Slavere (polakker, litauere, russere og ukrainere ) mellom 1450 og 1783.
I 1630 beskrev en Litauisk hvordan de muslimske mesterene "kastrerte" mennene, og:
... skjærte av ørene og neseborene, brente kinnene og panne med brennstoffer og tvang dem til å jobbe med kjeder og sjakler i løpet av dagslyset og sitte i fengslene om natten; De er opprettholdt av den dårlige maten som består av de døde dyrs kjøtt, rått, full av ormer, som til og med en hund ikke ville spise. De yngste kvinnene holdes for ubehagelige fornøyelser.
Muslimsk aggresjon og grusomhet mot øst-europeerne kulminerte med slakting, om ikke folkemord, av alle kristne som sultanens scimitar (Muslimsk halvmåne sverd) kunne nå (serbere, bulgarere, greker, armenier, assyrere) og endte først da den osmanske sultanen døde kort tid etter 1 Verdenskrig
Det er denne lange historien om å leve med og under islam - det vil si personlig og direkte erfaring, så rikelig dokumentert i Sword and Scimitar - som er den underliggende årsak til at flere østeuropeiske nasjoner avviser muslimske innvandrere
Selvfølgelig vil noen argumentere for at nevnte historie ikke vedrører nåværende realiteter. Dette ville være en plausibel posisjon, hvis ikke for det faktum at hver vestlig by som inneholder en stor muslimsk befolkning, har opplevd en dramatisk økning i terrorisme og forbrytelser generelt - de fleste av dem er drevet av den gamle islamske fiendtligheten for vantro. For eksempel, i Tyskland og Storbritannia, har kriminalitet og voldtekt økt i direkte forhold til antall muslimske "flyktninger" de har akseptert. Sverige alene - hvor voldtektene har økt med 1,472% siden landet omfavnet "multikulturalisme" - er angivelig på randen av kollaps.
Når det gjelder å vurdere forholdet til islam, ville vesten gjøre det riktig ved å revurdere og lære av historien - over et årtusen. Ellers må vi fortsette å lære på den harde måten.
