Mange kristne forstår ikke hvor enkelt det er å falle i selvbedrag, og når man er der, så klarer man ikke å se hvor langt man har falt fra Gud. Det var derfor menigheten var så viktig, fordi vi skulle hjelpe hverandre, til å ikke trykke hverandre ned, men å løfte hverandre opp, og formane hverandre, så vi alle skulle nå frem til det Evige. I forfallstider må man våke ekstra nøye over hjertet sitt Men i forfallstider, så blir det som står Fast i Guds Ord, mer og mer utydelig, menigheten kan bli et farlig sted å gå til - ettersom man lettere praktiserer menneskelære, og positiv lære uten substans i Guds Ord! Og ønsker du av hele ditt hjerte, å vandre med Gud, uansett hvilken pris det koster, så vil du merke motstand, nettopp fra andre kristne, gjerne "åndelige" sterke mennesker (iallefall for øyet), folk som har før i tiden vandre sterkt med Gud, som på en eller annen måte, har stoppet opp i sin vandring - og begynte å trives med livet her nede..... En hard læringskurve Allerede fra da jeg ble nyfrelst i 1988, så så jeg hele tiden folk som gikk fra troen sin. Noen holdt ut i flere år, og så skjedde det noe, og så falt de utenfor, og begynte å leve i verden. Noen ble nyfrelst, og ingen tok seg av de - og ga de rett åndelig mat, så de kunne vokse i troen, andre ble frafalne inne i menigheten - de hadde først mistet sin første kjærlighet, så ble de mer opptatt av religiøse aktiviteter i menigheten, menighetens ledere begynte å vandre i ulydighet og spredte falsk lære fra talestolen (som er ren gift for en gudfryktig sjel) - og uten at de skjønte det, så forsvant Kristus ut av hjertet, og de ble en kristen bare med ett ytre skall. Hva jeg lærte av Livets Ord og Ulf Ekmans fall Da jeg gikk på Livets Ord bibelskole 89-91, så talte Ulf Ekman drastisk mot den katolske kirken. Og ved å lese denne artikkelen av hans Svigerfar, Sten Nilsson, så skjønner du at den kirken er farlig for ditt åndelige liv. Og Ulf Ekman profeterte i ett møte jeg var på, rundt 1990, hvor han sa noe som dette "Når den Lutherske frimenighet søker enhet med den katolske kirken, så vil det bli dødsstøtet for dem". Jeg bruker ikke å huske profetier så godt, men denne brant seg fast. Som Bileam...? Ulf Ekman blir syk, jeg er usikker på om det var 2013 eller 2014, rett før han bekjente at han skulle bli en katolikk. Jeg snakket med en god venn som gikk i menigheten Livets Ord. Og da han fortalte at Ulf var syk, og havnet på ett sykehus, så bare glapp det ut av munnen min (jeg tror det kom fra min ånd), og jeg sa noe sånn som dette "Ja, Gud forsøker å stoppe ham, akkurat som Han gjorde med Bileam". Og min venn ble forferdet, og jeg forsøkte å ro meg ut av det. Det kom litt overraskende også for meg. Men i juli 2014, så var det avgjort. Egentlig så hadde han vært inne på dette i mange år, og forført flere av menighetene i bla. Øst-Europa/Russland, der de hadde startet menigheter (de hadde i noen menigheter forsøkt å tvinge pastorer til åndelige reiser til Rom, sette opp krusifikser ol.). Og ikke minst hadde han sådd det samme i sin menighet. Men han hadde gjort det i det skjulte, og offentliggjorde det mange hadde hatt mistanke om lenge, i 2014.
Den "nye" Ulf Ekman
Den "gamle" Ulf Ekman
(Ser du forskjell på bildene? Se nøye på, spesielt øyene. Men også hele ansiktet. Jesus sier "Øyet er legemets lys; er ditt øye friskt, da blir hele ditt legeme lyst; men er ditt øye sykt, da blir hele ditt legeme mørkt. Er altså lyset i deg mørke, hvor stort blir da mørket!" Matt. 6:22-23.) Hvorfor? Så er spørsmålet: Hvordan kunne dette skje? Jeg er sikker på at dette kunne skje, fordi han ble overmodig. Han trodde at han var såpass sterk, at han kunne overvinne noe som var så enkelt å avsløre, som teks. den katolske kirkens ånd. Men i løpet av 90 tallet, ble han (og lederskapet) mer og mer overmodig, mye på grunn av falske lærere som ukritisk og i positivitetens navn fikk holde møter/konferanser der, og fordi han nektet konsekvent å være kritisk til disse lærerne, som kom dit med en falsk Jesus, eller mest en blandings-Jesus, og noen som var "ekte inne-mellom". Og mye av den surdeigen som mer og mer fikk innpass, var sjelisk lære, skapt av onde ånder, for å forføre! Og når man ikke vandrer i ydmykhet, så blir ens åndelige øyne sløvet, så man ser veldig, veldig begrenset det som skjer i den åndelige verdenen! Bibelen sier: "Hver den som slår inn på avveie og ikke blir i Kristi lære, han har ikke Gud; den som blir i læren, han har både Faderen og Sønnen. Dersom noen kommer til dere og ikke fører denne lære, da ta ikke imot ham i deres hus, og by ham ikke velkommen! for den som byr ham velkommen, blir medskyldig med ham i hans onde gjerninger." 2 Joh. 9-11. Om en kaller seg en kristen, og virker i bedrag og forførelse, så vil du bli medskyldig i hans gjerning, om du ønsker han/henne velkommen hjem til deg, eller inn i din menighet! Derfor er det din plikt som en kristen, alltid å undersøke med Skriften, i Ånd og i Sannhet, om det passer med den læren du hører. I tillegg så har du Ånden på innsiden, som veileder deg. Bibelens alvorlige formaninger om frafall Derfor ved Ulf Ekmans fall, så tviler jeg sterkt på at han kommer tilbake! Fordi jeg mistenker at han har herdet sin sjel. Å herde betyr hardt, sterkt, sløvt, forstenet. Hjertet ditt blir hardt, og det er vanskelig, om ikke umulig å vende om. Ordet sier "...Derfor, som den Hellige Ånd sier: Idag, om dere hører hans røst, da forherd ikke deres hjerter..." Hebr. 3:7-8. Dessuten så vet Ulf Ekman veldig godt hva han gjør, som er alvorlig i følge Hebrerbrevet 6 og 10. I Hebreerbrevet 6 står det om den som har smakt disse 5 tingene (Hebr. 6:3-6), som jeg vet at Ulf har smakt på, og så faller fra, så er det umulig å vende seg tilbake til Korset. Jeg er redd at Sten Nilsson ikke får se sin datter igjen i evigheten, eller hans svigersønn, de som ba så mye sammen, og i en tid, sto sammen for Guds rike! Jeg håper inderlig at jeg har feil, men Guds Ord kommer med sterke advarsler. Og når sterke tjenstegaver faller, så må vi lære av hvorfor de falt, etter det vi vet, og så frykte å få samme skjebne, og våke enda mer over sitt hjerte! Hver gang folk jeg kjenner eller kjente predikanter faller, så vil jeg vite hvorfor, og forsøke å lære av det! Bibelen peker på en rettferdig konge som kan minne litt om Ulf Ekman, nemlig Joasj (2 Kongebok 11) i Bibelen, som vandret rett med Gud, så lenge presten Jojada veiledet han! Men når denne døde, så falt han inn i alvorlige avgudsdyrkelse (2 Krønikerbok 24)! Jeg tror at Ulf ikke lengre hadde ballasten til å støtte seg som gudsmannen Lester Sumrall som var død (d.1996), og Sten Nilsson som også døde (d.2009), kanskje de eneste gudsmennene som Ulf hadde respekt for, og dessuten en konsekvent stivnakkethet mot Guds profeter som teks. Roger Larsson, gjorde at han kom ut av nåden! (jeg er veldig bastant her, men jeg tror jeg vet at det er sånn!) Mitt eget bedrag, og veien ut Jeg har selv levd i bedrag med mitt liv. Mesteparten av bedraget hadde jeg fra min oppvekst. Endel av bedraget fikk jeg inn på Livets Ord, bla. med den falske læren om å alltid uansett å underordne seg en åndelig leder, uansett hvilken feil (eller opprør mot Gud) de gjorde. Men det meste vi lærte var veldig bra, og på den tiden var de fremst i det Gud gjorde her i Skandinavia. Men mye av det vi lærte på skolen fra 89-91, var stikk motsatt, av hva skolen mer og mer begynte å lære utover 90 tallet (jeg kan vise ting som sto i min Årsbok fra skolen, som var motsatt av hva Ekman forkynte utover 90 og 2000 tallet) Det var mye bra på Livets Ord på 80 tallet, og de fikk også smake forfølgelse fra alle kanter for det. Det er også interessant, at etter at Ulf ble katolikk, så gikk en pressemann ut og sa at de hadde vært for hard mot Ulf (når du slutter å vandre med Gud, så blir du virkelig verdens venn, og satan sørger for at du får nok med fremgang og venner innenfor hans ugudelige religiøse system. Jeg har sett det flere ganger, at denne verdens gud belønner tidligere sterke kristne, som svikter sin Gud, ved at de får en midlertidig fremgang i denne verden, og om ikke omvendelse, en evig fortapelse i Ildsjøen). Det bedraget jeg slet med, det ble jeg ikke fri fra, før jeg meldte meg ut av en menighet. Vandret med Gud alene, og så i desperasjon, så sendte Gud meg til en åndelig Gudfryktig Gudsmann. Og der startet det en 5 års befrielse, og ydmykelse. Men når jeg ble fri fra en ånd som het Bedrag, så ble verden virkelig annerledes, fra den ene dagen til den andre. Hadde ikke Gud satt meg i frihet, så er jeg sikker på at jeg hadde blitt bedradd, bort fra korset. Det er umulig å vandre med Kristus, med så tunge byrder som det jeg hadde i min sjel. Og jeg vet hvordan det er å være overmodig, og sur og sinna på "urettmessige" formaninger. Å vandre i stolthet (å ikke lytte på andre som kommer med Ord fra Herren) er en sikker vei bort fra Korset, til din egen åndelige død og undergang. Derfor sier Skriften "Gud står de stolte imot, men de ydmyke gir han nåde. Så vær da lydige mot Gud! Men stå djevelen imot, så skal han flykte fra dere." Jakob 4:6-7. Alle kan falle ut av nåden ved selvbedrag Derfor er min mening, at hvem som helst kan falle når som helst! Og du kan falle, og likevel tro at du enda står i troen! Det er helt utrolig! Men når du lever i bedrag, så vil følelsene og tankene dine være enig om at det du gjør er rett, uansett hva alle sier (men mest vanlig er det at du får mye ros, når du vandrer i bedrag, unntatt fra de "negative, fariseerne", de som ikke setter sin lit til følelsene, men Gud alene, som ser veien du går på)! Selv om den dyrebare freden du hadde før, har blitt borte, og gjerne erstattet av andre typer følelser, så tror man at man fortsatt er på rett vei. Bedraget er at du blir blind for følelsen at du gjør noe galt, selv om du lever i hor, kan du rettferdiggjøre det. Jeg husker at han som førte meg til tro, mens jeg var ganske nyfrelst, så falt han i synd med en gift kvinne. Han hadde gått på bibelskole, og kunne sin bibel. Men likevel, da vi konfronterte han, så rettferdiggjorde og åndelig-gjorde han alt sammen. Så vi dro, 3 mann, med en eldste, og konfronterte han. Noe han ikke brydde seg om. Og den eldste blant oss, støtet mannen ut etter 1 Kor. 5. Hvor han ble syk i mange uker etter, ifølge rykter jeg fikk høre. Men det hører også med til historien at mannen ble gal på sinnet. Han trodde virkelig at han var profet for byen ol. Det ble bare ett "salig" surr alt sammen. Fordi? Han blandet det hellige med det urene, og da kan man få alvorlige mentale problemer! Og hele verden hans ble snudd opp ned, fordi Hor tar bort forstanden, sier Amos. Verden kan hore mye, uten nødvendigvis at det kan virke som det skader dem. Men har du Ånden i deg, faller i hor, og så rettferdiggjøre det med Guds Ord, da blir du virkelig gal på sinnet. Gud gir nåde til den som ydmyker seg Men om man ydmyker seg, så får man nåde! Gud tilgir så godt som alt, og kan opprette deg. Men det tar en lang, lang til å opprette en når man har falt. Det er enkelt, som David da han hoppet til køys med Betseda, og så drepte mannen hennes for å skjule det, men frukten av hans synd, var bitter. Men han holdt hjertet rent, etter at han hadde ydmyket seg og omvendte seg, så Gud fridde han ut av alle vanskelighetene han selv hadde skapt. Jeg skriver ikke dette for å henge ut Ulf Ekman, eller noen andre. Det er ikke meningen. Jeg mener at synden straffer ett menneske såpass hardt, at jeg behøver ikke å legge mer byrder på de som er syndens trell. Men jeg må vokte meg for å ikke ta del av surdeigen deres, være våken for at mennesker som er urene i det som før var deres hellige tempel (kroppen), er også besmittere for alt de berører. Det betyr ikke at jeg ikke tåler å prate med dem eller være vennlig mot dem, men å be sammen med dem, være i samme menighet, så vil jeg på en eller annen måte ta del i det menneskets synder. Ett råttent eple, sammen med mange friske epler, vil det råtne spre seg til det friske. Og det går aldri den motsatte veien! Og derfor må vi være forsiktig. Andre synder kan være like ille Jeg nevnte hor. Og Bibelen advarer spesielt mot den, fordi den gir et veldig forførisk bedrag, med intense sterke følelser, og man åpner opp for at onde ånder har rett til å få innpass i sjelen din. Man blir ett kontaktpunkt (som en kontakt i veggen) for det urene, og åpner opp for at den "kraften" kommer inn, og mørklegger sjelen din, og på sikt, ødelegger den helt! Men det finnes mange andre typer synder, som kan være like ille. Synd er synd for Gud, og trengs å vendes om fra, bekjennes i følge 1 Joh. 1:9, og dermed få renselse i Jesu blod. Folk som baksnakker og farer med sladder, er også ansvarlige å føre død og ødeleggelser over sin neste. En som misunner andre, er likeså en synder, fordi det betyr at man ikke kan være fornøyd med det man er i Kristus. En som sliter med mindreverdighet og forkastelse, vil også skade seg selv ved å ikke følge kjærlighetsbudet om å elske seg selv - i Kristus er man ikke mindre enn noen andre, og i Kristus er man ikke forkastet av den Evige, om man da holder seg innen nåden! Har man gjort okkulte (også UFOer, spøkelser ol) ting, og klarer ikke å la være å låne bøker og se sånne filmer med sånt innhold, så vil man forderve sin sjel, og man må søke Herren for å bli befridd fra den indre trangen! Andre ting kan være snusing, røyking (forurenselse av Herrens Tempel), alkohol, utukt/onani, pornografi, frykt, angst, gjengifte uten lov etter Jesu egne ord, gjøre magen til gud (dvs. å frotse i mat) mm Umulig å bli helliggjort over natten Nå kan det virke som om man skal bli fri fra alt på en gang. Men det er ikke min hensikt. Ingen klarer å bli fri fra alt, derfor trenger vi nåden! For meg tok det over 20 år som kristen, før Herren begynte å sette meg fri på alvor. Om Gud kunne være nådig med meg i så mange år, så er jeg sikker på at Han gir nåde til andre over lengre perioder, men samtidig som Han alltid ransaker hjertet. Så lenge du strekker deg ut mot Kristus, så er du levende! Er du selvfornøyd, og bare er opptatt av sidelinjene av det å være kristen, eks. du elsker å gå på søndagsmøter, så du kan sitte og prate med alle bekjente ol. Så kan du stå i fare for å bli dømt for å være forfengelig i din tro. Derfor er det tryggeste du kan gjøre, som en troende, å alltid strekke deg mot Kristus, og ja, være fornøyd med frelsen, men samtidig alltid være sulten, alltid være villig til å vende om, være bevisst å spørre Herren om å ransake deg om du er i troen. Å vandre med Kristus, er den største tryggheten ett menneske på denne jorden kan ha, jmf. med Salme 91.